Trixie var min aller første hund. Hun var en mellom puddel, verdens herligste lille frøken. Jeg har vært veldig glad i alle dyr fra jeg var liten, men det er nok hunden som står mitt hjerte nærmest. Så i mange år gikk jeg og `tøt`på mamma og pappa om å få en hund, men svaret var alltid nei. Helt til en dag jeg klarte å overtale pappa. En i nabolaget hadde fått puddelvalper, og slik kom Trixie inn i livet mitt i full fart.Hun var født 9 januar 1971, så på min 11 års dag i mars ble jeg hundeeier for første gang. Vi hadde hun i 9 år,  i juni 1982 måtte mamma og pappa gå den tunge veien til vetrinæren for å avlive henne. Da hadde hun vært plaget i flere år med veldig eksem og kløe. Etter utallige besøk hos vetrinær var der ikke mere å gjøre,  pelsen falt da av over store deler av kroppen.

TRIXIE HJEMME I HAGEN

Kjære Rex

Mamma vil takke deg for alt du betydde for meg.
Fremdeles så feller jeg tårer over at du ikke er mere.
Du kom til oss en varm og fin sommerdag. Pappa, Tor Erik og jeg reiste ned til Sandnes for å hente deg. Syntes det var trist å ta deg i fra flokken din, men fra den dag var det jeg som ble den nye mammaen din.
Å så mye vi opplevde sammen den korte tiden vi fikk, alle de kjekke kursene vi gikk på, alle de fine turene og ikke minst alle treningstimene på Varden. Bare så synd at livet ditt ble altfor kort. Her kunne jeg ha sittet og skrevet i timevis for minnene er mange, men alt jeg kan si er at jeg håper bare på at vi treffes igjen en gang.
HVIL I FRED KJÆRE REXE GUTTEN MIN.

Vår alles kjære Rex. Vi glemmer deg aldri